Spillet om de nordiske helsemilliardene

I alle de nordiske land er det prosesser i gang med innføring av nye systemer for pasientjournaler for spesialist og kommunehelsetjenesten, gjerne også i kombinasjon med løsninger for omsorg og personlig helseteknologi.

Helsedepartementet og Helsedirektoratet har jobbet i mange år med å forberede kravspesifikasjon, anskaffelse og innføringen av et felles journalsystem. Den utløsende årsaken er Stortingsmeldingen   ”en pasient – en journal ” fra 2015.

Det er et omfattende arbeid. Etter at Helse Midt Norge ble valgt som pilot så har bare Helse Midt Norge hatt mellom 50 og 70 personer i arbeid. Kravspesifikasjonen er etter hvert blitt svært omfattende med over 4000 ulike krav.

Sammenfallende prosjekter i de Nordiske landene

Det har vært bemerkelsesverdige like og sammenfallende prosesser i alle de nordiske landene. Men, det har nesten ikke har vært kontakt mellom landene på operativt plan. Hvert land og til dels hver region synes selv at de er så spesielle at de må gjøre alt arbeidet fra grunnen av.

De Nordiske prosjektene:

• Norge med ”en pasient – en journal” og Helseplattformen.
• Danmark med Sundhedsplattformen.
• Sverige med et samarbeid mellom de store regionene.
• Finland med det store fellesjournalprosjektet i Hovedstadsregionen.

Alle landene har hatt målsettinger om å få til samordnede og harmoniserte løsninger, gjerne også et felles system. Tanken om et stort nytt system som erstatning for de mange tusener systemer vi har i helse har fasinert mange. Inspirasjonen har man særlig hentet fra USA. Nordiske delegasjoner har flittig besøkt Kaiser Permanente, US Veterans og andre store helseaktører i jakten på de gode løsninger. Kanskje har man glemt at Norden tross alt har verdens beste helsevesen og at ikke alt er grønnere på den andre siden?

I Danmark og Sverige har det regionale samarbeidet sprukket. I Sverige har Skåne brutt samarbeidet med Stockholmsregionen og Vestra Götaland. I Danmark har Region Syddanmark sagt nei til å bruke løsningen som ble valgt av Sundhedsplattformen i København.

Alle tror de er unike

Fordi hvert land, og etter hvert hver region, har trodd at de var best skikket til å lage kravspesifikasjon og vurdere anbud så har vi fått noen merkelige resultater som det er vanskelig å forklare:

Der en regionen har vurdert et system som det beste så har en annen region vurderte det samme systemet som det dårligste. Hovedstadsregionen i Finland og Sundhedsportalen i Danmark vurderte Epic til å være det beste systemet, mens SydDanmark vurderte Cerner til å være det beste og Epic det dårligste. Vi ser også at der en region er fornøyd med valget så har en annen region store problemer med innføringen av det samme systemet.

Det virker unektelig underlig at etter mange tusen arbeidstimer med kravspesifikasjoner og vurderinger så vurderer en region et system som best og en annen region vurderer det samme systemet som det dårligste.

Historien virker kjent: En historie som ligner på det vi har vært igjennom tidligere i Norge da hvert enkelt sykehus trodde de var best egnet til å gjøre valget. Som kjent førte det til at sykehusene i det som i dag er Helse Sør-Øst stort sett hadde ulike løsninger på alle områder innen IT.

Nasjonale leverandører blir skviset ut

Et fellestrekk i Norden er at de systemene vi hadde fra før, levert av nasjonale leverandører som Tieto i Finland, Cambio i Sverige og Dips i Norge ikke når opp i konkurransen. Selv om de nordiske leverandørene hver for seg har hatt store markedsandeler i sine respektive land og at de kjenner det nordiske helsesystemet godt, så er kravene så mange og så intrikate at de når ikke opp. DIPS ble ikke en gang prekvalifisert til å få levere tilbud til den nye Helseplattformen.

Drømmen om at Norge eller Norden kan bli store på helseIKT kan vi bare glemme. Det har de involverte partene selv satt en stopper for.

3 leverandører deler det Nordiske markedet

Tilbake på den Nordiske arenaen står 3 internasjonale leverandører fra USA; Epic, Cerner og CSC med noen ulike underleverandører og samarbeidspartnere.

Innføringen av IKT-systemer er 20% teknologi og 80% organisasjon

Innføring av komplekse IKT-systemer er 20 % teknologi og 80 % organisasjon. Når vurderingene blir så ulike i de ulike regionene i Norden så kunne vi kanskje like gjerne ha kastet mynt og krone om hva vi skal velge i Norge. Helseplattformen gjør utvilsomt et grundig arbeid, men det har de andre nordiske regionene gjort også. Jeg tror kunnskapene til å lage kravspesifikasjoner og vurdere anbud er noenlunde like både innenfor Sundhedsplattformen, Helseplattformen og de andre Nordiske prosjektene. Men når resultatene ser ut til å bli tilfeldige så er det kanskje noe med prosessen?

Norden har verdens mest avanserte marked

Norden er verdens mest avanserte marked for IKT-helseleverandørene. Vi har 25 millioner innbyggere til sammen, vi stiller store krav og vi har god økonomi. I løpet av de nærmeste årene vil Norden kjøpe IKT-helseløsninger for opp mot 100 milliarder NOK.

De nordiske landene sier hver for seg at de skal bli beste i verden på ehelse. De burde de ha gått sammen om kravspesifikasjoner som var slik at det ble mulig også for de nordiske leverandørene å bli best i verden på ehelse.

Hva om vi hadde brukt erfaringene fra olje?

I starten på oljealderen i Norge så tok vi beslutningen om at vi skulle utvikle norske oljeindustri. Det ble en enestående suksess. Vi etablerte et hjemmemarked som ga oss en norsk oljeindustri som kunne konkurrere internasjonalt.

I dag snakker vi pent om å utvikle norsk helseteknologi og vi venter på den etterlengtete stortingsmeldingen som skal trekke opp noen retningslinjer og muligheter. Men når den kommer så har de store togene gått.

Dataene om oss er det viktige, ikke systemene

IKT-prosjekter innen helse tar lang tid. Innføring av store monolittiske systemer tar svært lang tid, kanskje 10 til 15 år. Jeg tror tiden for de store monolittiske systemene er forbi. Det er dataene om oss, helseopplysningene kombinert med andre åpne data som er viktige.

Kunne vi valgt en annen vei med åpne plattformer med internasjonale standarder og rammeverk som kunne gitt oss interoperabilitet og utbyttbare komponenter?

Kunne vi valgt en løsning som bidro til å utvikle norsk og nordisk helseteknologi, som ga bedriftene et krevende hjemmemarked som ville åpnet opp for nordiske bedrifter i et internasjonalt stort kommende marked?

I neste innlegg skriver jeg mer om dette. Delta gjerne i debatten og kommenter enten  på Facebook eller på mine sider på Linkedin eller blogg på www.helse.bergstrom.guru

Prisen for et bedre liv

Vi blir alle rørt av historiene om barn med den alvorlige nevrotiske muskelsykdommen SMA og diskusjonen om de skal få den nye medisinen eller ikke.

Hittil finnes det bare en medisin som virker, Spinraza, som selskapet Biogen lager. Medisinen er livsviktig for de som har behov for den. Problemet er at Biogen har hevet prisen til astronomiske summer. I Norge koster en dose med 11 ml 971 418,10 kr i henhold til Felleskatalogen for legemidler. Barna trenger 7 injeksjoner det første året, deretter 4 injeksjoner pr år.

Beslutningsforum for nye metoder har sagt ja til behandlingen, men nei til prisen og kaller prisen uetisk. Foreløpig skal de som har begynt med medisinen få fortsette med den, men ingen nye får tilgang til medisinen.

Spinraza ble først godkjent for bruk i USA i 2016. «Det ble Jul hos aksjonærene» skrev Washington Post da medisinen 23.12.2016 ble godkjent av de føderale myndighetene, FDA. Og det ble Jul hos Den Norske Stat også: Oljefondet hadde fulgt godt med på Biogen og gjorde tunge investeringer både i 2015 og 2016. I 2016 investerte Oljefondet 4 840 082 911 kr i aksjer og 763 491 812 i rentepapirer i selskapet.

Den norske velferdsstaten bygger på at vi har et rimelig forhold mellom hva det koster å produsere en vare og prisen den selges for. Innenfor helse har vi et sterkt likhetsprinsipp; at alle skal ha rett til den samme behandlingen uavhengig av om vedkommende er fattig eller rik.

Internasjonal legemiddelindustri tenker ikke slik. De tenker ut fra hva kan helsevesenet være villig til betale. Har pasienten i USA en privat forsikringsordning som kan dekke en høy pris på medisinen så blir medisinen høyt priset.

Vi kommer til å få mange slike utfordringer i framtiden etterhvert som vi får nye og svært dyre medisiner for sykdommer som vi før ikke har kunnet behandle. Det blir nye etiske diskusjoner med vanskelig avgjørelser om hva prisen er for et bedre eller lengre liv. Legemiddelindustriens prissetting utfordrer det norske velferdssamfunnet.

Det er lett å være enig i at prissetting kan være uetisk, men et lite land som Norge kan neppe gjøre noe med det. Men er det mer eller mindre uetisk at Oljefondet investerer i denne type internasjonal legemiddelindustri?

Røntgen er sykehusenes viktigste verktøy både for diagnose og for behandling (intervensjon) og avgjørende for pasientflyt. Vi burde ha fått en nasjonal løsning for lenge siden.

SLIK DET ER nå, har vi brukt unødig tid og penger på lokale løsninger som ikke har fungert optimalt. Dersom vi bruker Helse Sør Øst som eksempel så virker det som om historien gjentar seg med betydelige feilinvesteringer med en del års mellomrom.

Snart 20 år etter at Helse Midt-Norge fikk et felles system for hele sin region så ser vi at det tar lang tid før Helse Sør Øst får ferdig sin regionale løsning.

Utgangspunktet i Helse Sør-Øst var krevende: Det er ikke lett å få IKT-systemer til å samhandle når alle sykehusene fra før hadde valgt løsninger og kombinasjoner som ingen andre hadde.

FORSØK 1 (1999): Ullevål valgte en PACS/RIS-løsning som ingen andre i verden hadde. Det ble en kortvarig løsning.

Systemet skulle komme i full drift i løpet av 2001, men allerede etter kort tid ble det klart at systemet ikke fungerte etter forutsetningene; et effektivt hjelpemiddel for diagnostisering av pasientene. Lange responstider og problemer førte til at det ble en massiv legemotstand mot systemet.

FORSØK 2 (2002). Staten overtok sykehusene i 2002 og vi fikk de 5 regionale helseforetakene. Helse Øst og særlig Ullevål ønsket et nytt PACS/RIS-system. Resultatet ble at de valgte Siemens og vi fikk dette systemet ved Bærum Sykehus, Aker, AHUS, Innlandet og Ullevål. Østfold hadde valgt Sectra. Siemens sitt RIS var godt, men PACS-et var ikke brukerne helt fornøyd med. Systemet var tungt i bruk og enkle operasjoner kunne kreve svært mange tastetrykk. Mange leger uttrykte misnøye med systemet og det ble ikke bedre da det etterhvert ble klart at Siemens sitt system var på veg ut av markedet og derfor ikke ble videreutviklet.

FORSØK 3 (2011). I 2007 ble Helse Øst og Helse Sør slått sammen til et helseforetak med ansvaret for helsen til 2,9 millioner innbyggere. Avisoppslagene om mangler ved røntgensystemene, om røntgenbilder som måtte kjøres med bil, om pasienter med alvorlige diagnoser som fikk stilt diagnosen unødvendig sent på grunn av manglende tilgang til bildene, førte til at Helse Sør Øst ville ha et felles PACS/RIS-system for hele regionen.

Helse Sør Øst valgte denne gang et system fra Carestream, tidligere Kodak. Riktignok hadde de Kodak i Drammen, men i realiteten var det et nytt system som ingen av sykehusene i regionen hadde fra før. Sykehuset Innlandet ble valgt ut som pilot og skulle være i drift fra 2014, men kom først i gang med det nye systemet våren 2017.

FORSØK 4 (2022)? Etter den siste informasjonen så blir ikke den regionale løsningen ferdig før tidligst i 2022. I mellomtiden påløper det store kostnader i hundremillioners/milliardklassen samt påkjenninger for pasienter som ikke får sin diagnose raskt nok.

LØSNINGEN (2020). Norge er ikke større enn at vi burde ha fått en nasjonal løsning for alle sykehusene og de etter hvert mange røntgeninstallasjoner i distriktsmedisinske sentre, kommuner/legesenter og private røntgeninstitutter.

Dette ville ha sikret den beste diagnosemuligheten for pasienten inkludert en større grad av utveksling av røntgenbilder slik at vi kunne redusere antallet undersøkelser totalt med derved reduserte stråledoser og belastninger for pasienten.

Det ville ha gitt oss en bedre pasientflyt med bedre behandling og reduserte liggetider, og ville ha ført til en stor effektivitetsbesparelse for helsevesenet i Norge.

Det ville ha gitt tilgang til sammenlignbare data med unike muligheter for forskning og utvikling.

MULIGHETENE. Teknologisk står vi foran en utvikling med Big Data og analyse av store datamengder for diagnostisering og riktig behandling. Et nasjonalt system ville kunne åpnet opp for større bruk av automatisk analyse av røntgenbilder/medisinske bilder.

Vi har mangel på radiologer i Norge og det er til dels lange ventetider før bildene blir gransket. Med et nasjonalt system kunne vi ha hatt større granskningssentre slik at vi fikk bedre fagmiljøer for radiologene.

ET NASJONALT SYSTEM. Det nasjonale PACS/RIS-systemet må ha alle sine data, røntgenbilder med tilhørende informasjon, lagret i Norge – og det må driftes fra Norge. Erfaringene fra det havarerte outsourcingsprosjektet i Helse Sør-Øst viser at risikoen er for stor til at vi kan sette ut drift av viktig sensitiv pasientinformasjon utenfor landets grenser.

Burde ikke drift av nasjonale viktige helseinformasjonssystemer være en oppgave for Norsk Helsenett?

Tanken om et nasjonalt system er ikke ny. Allerede i 1994 fikk Helsedepartementet og de store universitetssykehusene en rapport på sitt bord med forslag om et nasjonalt PACS/RIS-system. Men tiden var ikke moden, hverken teknologisk eller organisatorisk. Nå, snart 25 år senere er tiden inne. Nå er det på tide å ta de store nasjonale grepene. Med politikernes store ambisjoner om at Norge skal bli best på e-helse, vil dette være et viktig skritt på veien.

Debatt på Island

Et genteknologiselskap på Island har gått ut og sagt at de kan finne de personer på Island som har en høy arvelig risiko for brystkreft og tidlig død.

Selskapet ønsker å informere alle islendinger som er i faresonen for å få brystkreft, eggstokkreft eller prostatakreft, enten de har bedt om det eller ikke. Forslaget er omdiskutert, men den til dels omstridte kjente genetikeren Kári Stefánsson forsvarer forslaget:

«Vi må bruke denne kunnskapen. Hundrevis av kvinner har allerede rukket å dø mens vi diskuterer. Kvinner liv hadde blitt spart», sier han.

Genomanalyse kan forutsi risiko for sykdom og død

På 1990-tallet oppdaget vi at mennesket har 2 gener, BRCA 1 og BRCA 2 som produserer proteiner som beskytter mot brystkreft og til dels prostatakreft. Mutasjon av disse genene gir en 90 % risiko for å få kreft. Kvinner som bærer på en mutasjon av BRCA 2-genet lever i gjennomsnittet 12 år kortere enn andre kvinner. Menn får sin levealder forkortet med 7 år.

Med en enkel blodprøve er det mulig å foreta en DNA-analyse og fastslå om du er i faresonene eller ikke. På Island, som det første land i verden, er det nå mulig å finne ut hvem som er bærer av BRCA 2-mutasjonen. Kári Stefánsson og hans genteknologiselskap  DeCODE Genetics har samlet blodprøver og genanalysert 1/3-del av den islandske befolkningen. Informasjonen om BRCA 2-mutasjonen sammen med annen familie og befolkningsinformasjon samt helsinformasjon, kan gjøre det mulig å identifisere de spesifikke personer som er utsatt.

Plikt til å informerer:

«Samfunnet har plikt til å informere», sier Kári Stefánsson. Han vil at alle som har mutasjonen bør informeres om at de har høy risiko for kreft og  tidlig død. Gjennom kirurgi og behandling er det mulig å for den enkelte å redusere risikoen og forlenge livet. «Det er ikke bare bærer av mutasjonen som har rett til å vite – det er også samfunnets ansvar å informere dem», mener Kári Stefánsson

Forslaget har skapt stor debatt på Island. Myndigheter og befolkning må forholde seg til nye etiske problemstillinger rundt liv og død samt hvordan sensitiv helseinformasjon skal behandles. Samtidig er det også et spørsmål om ressurser og kapasitet: Vil det islandske helsevesenet klare en stor tilstrømming av bekymrede pasienter?

Det islandske gnomen

Kári Stefánsson er en av Islands mest berømte og kontroversielle mennesker. Han har fått over 130 000 islendinger, en tredjedel av befolkningen, til å frivillig å sende inn blodprøver til sin forskning.

Íslendingabók

Íslendingabók er en svært populær familiehistorisk database med detaljer om tusenårige generasjoner og slekter på Island. Databasen inneholder slektsinformasjon som kan dateres mer enn 1200 år tilbake. Íslendingabók er et samarbeidsprosjekt mellom deCODE Genetikk/ Kári Stefánsson og Fridrik Skulason, en anti-virus programvare-entreprenør. Prosjektets mål er å spore alle kjente familieforbindelser mellom islendinger.

Ved å kombinere informasjon fra blodprøver med informasjon fra familiehistorier som er i databasen har Kári Stefánsson og hans selskap fått et unikt innblikk i islendingers gnome.

Etiske problemstillinger

Kári Stefánsson utfordrer helsemyndighetene på Island og hevder det både er en plikt til å opplyse og en rett til å vite om du kan være bærere av en potensiell alvorlig eller dødelig sykdom.  Gjennom å kombinere informasjon fra genanalyser og familiehistorie kan deCODE Genomics regne ut sannsynlighetene for at familiemedlemmer kan ha BRCA2-mutasjonen. Men for å identifisere eksakt hvilke enkeltindivider det handler om ønsker han tilgang til kryptert informasjon som finnes i de offentlige helseregistrene.

Foreløpig vil ikke helsemyndighetene på Island åpne opp de krypterte offentlige sensitive helsedata som kan gjøre en slik unik personidentifikasjon mulig.

Tilgang til nok kunnskap er  et spørsmål om tid. Dersom du har store nok datamengder kan du i framtiden ha nok informasjon til å identifisere enkeltindivider uten at du trenger tilgang til offentlige helseregistre.

Norge

Etter hvert som mer livsviktig informasjon om oss fra personlige helsedata og offentlige helsedata blir lagret åpner det seg nye muligheter for å analysere dataene og forutsi hendelser. Har samfunnet en plikt til å informerer – og har vi en rett til å vite?

Hva mener dere?

Over 90 % av dataene i verden har blitt generert i løpet av de 2 siste årene. Den teknologiske utviklingen gjør at data om oss fra Internet, mobiltelefoner, kameraer, sensorer, bankkort, sosiale medier, aktivitetsarmbånd osv blir samlet inn i og kan lagres. Denne massive innsamlingen av data gir nye muligheter  for helsevesenet.

Mange forskere ønsker nå å kunne kombinere data fra sykehusjournaler, primærhelsetjeneste og omsorgstjeneste med andre tilgjengelige anonymiserte data for å kunne identifisere sykdommer i en tidlig fase.

• Kan vi bedre folks helse og kvaliteten på helsetjenestene ved å analysere store mengder anonymisert informasjon?
  

  ---

Både kreft og hjerte- og karsykdommer blir ofte diagnostisert på et for sent tidspunkt. Men, kanskje har pasienten vært til fastlegen tidligere med symptomer som ikke ble plukket opp, eller har kanskje pasienten endret sine vaner på en måte som kan tilsi at noe er galt? Kan vi identifisere markører og kjenne igjen symptomer slik at sykdommer kan diagnostiseres mye tidligere?

• Larry Page i Google har sagt at Google kan redde 100 000-ener av liv årlig dersom Google hadde tilgang til og kunne analysere store datamengder om hver enkelt, inklusive medisinske data i journalene.

• I Oxford i England er de i ferd med å åpne et Big Data Institutt med 500 forskere som skal se på mulighetene for å håndtere og analysere store mengder biodata for å kunne forutsi sykdommer på et tidlig stadium. Analyser av store mengder data skal kunne gi et bedre resultat enn forskning på et lite antall pasienter.

• I USA har lansert et Precision Medicine Initiativ som skal samle og analysere store mengder data for å kunne gi bedre omsorg.

• Kina har satt i gang en studie med 500 000 mennesker for å kunne gi bedre analyse- og beslutningsgrunnlag for å forutsi sykdommer.

• Dr Watson er IBMs prosjekt med å bruke ekspertsystemer og analyser til å skaffe bedre kunnskap og innsikt i informasjonen i store mengder ustrukturerte data.
• Her hjemme planlegges HUNT 4 med en ny runde med datainnsamling fra 120 000 deltagere i Nord-Trøndelag. Foreløpig har data fra HUNT siden 1984 gitt grunnlaget for over 80 PhD-grader og over 550 vitenskapelige artikler.

«Big data» innenfor helse er i sin begynnelse. For at store datamengder skal ha verdi er det nødvendig at vi får på plass standarder, arkitekturer og rammeverk for de data som fanges inn slik at vi er sikre på at dataene og de måleverdiene de representerer kan forstås riktig og kan brukes i en medisinsk sammenheng. Det er nødvendig å tenke e-helse og journalinformasjon på en ny måte.

• Hvordan skal vi kunne nyttiggjøre oss de etter hvert store mengder data utenfor journalsystemene?
• Hvem skal gis tilgang til dataene?
• Hvordan skal vi kunne ivareta den enkeltes behov for å beskytte sine data?
• Vil det være mulig med anonymitet i en verden som foretar en massiv innsamling av data om hver enkelt av oss?
• Hvilke nye etiske problemstillinger vil Big Data stille oss overfor?

Bruk av Big Data kan gi oss et nytt helsevesen som i større grad vil handle om å monitorere og overvåke hver enkelt av oss slik at viktig helsehjelp kan settes inn før det alvorlige har skjedd. På samme måte som vi overvåker prosesser i industrien så vil vi kunne overvåke vår egen kropp og sette inn nødvendig innsats på et tidlig stadium.

Vi går en spennende fremtid i møte!

23 forskningsmillioner fra EU til Helse Nord-Trøndelag og Region Jämtland og Härjedalen.

Velferdsteknologiprosjektet VälTeL skal skape arena för kunskaps- och erfarenhetsutbyte som har som formål å bidra til å løse helse- og omsorgsutfordringer i Midt-Norden ved hjelp av velferdsteknologi. Prosjektet skal bygge på beste erfaringer fra både Sverige og Norge i de 3 arbeidspakkene som planlegges:

* TestLab 1: Desentraliserte helserom og mobile helseløsninger
* TestLab 2: Instrumenterte hjem
* TestLab 3: Støtte innen akuttmedisin

Teknologiutviklere, leverandører og offentlige helse- og omsorgstjenesteytere skal kobles sammen, utvikle, kvalitetssikre og teste velferdsteknologiske løsninger og infrastruktur med utgangspunkt i brukergruppenes behov.

Trøndelag Forskning og Utvikling er prosjektledere på norsk side. Nærmere opplysninger om prosjektet finnes på http://tfou.no/

Uber Helse?

Det er lenge siden legen kom på besøk til pasienten i Norge. I stede har vi blitt køståere og vi prøver å løse køproblematikken på best mulig måte ved ehelseløsninger: Vi kan bestille timer selv, hente medisiner på det apoteket vi vil osv.

Men kanskje finnes det andre måter å løse problemene på? Nye forretningsmodeller som fungerer også innenfor helse? Disse nye løsningene ser vi nå i pilotprosjekter i USA og i større prosjekter i Afrika. I stede for at du skal stå i kø og oppsøke helsetjenesten, så kommer helsetjenesten heim til deg!

Først ble det drosjesjåførene. Nå blir det legene og sykepleierne! I stede for å lure på om UberHelse vil komme til å kjøre over oss er det kanskje på tide at helsetjenesten prøver ut nye forretningsmodeller sentrert rundt den enkeltes helse og velvære og ikke bare symptomer, diagnoser og sykdom?

UberTransport er på vei inn i Norge og politikerne ønsker tjenestene velkommen. UberTransport er ikke bare en vanlig drosjetjeneste, men den løser mange av livets små problemer med å forflytte seg enkelt fra et sted til et annet. Selv om motstanden fra drosjenæringen i Norge har vært stor, så er det ikke tvil om at denne type tjenester vil komme også her. Bruksområdene kan være mange. Tenk på hvilke muligheter en Uber-basert transporttjeneste for eldre ville være? Den dagen du ikke kan kjøre bil lenger blir du raskt isolert dersom du bor ute på landet. Dersom du hadde tilgang til en enkel og rimelig transporttjeneste, som du gjerne kunne dele med andre, ville det kunne øke livskvaliteten.

Uber Helse ble tilgjengelig for innbyggerne i utvalgte byer i USA høsten 2015. Bakgrunnen var årets influensasesong og hvordan flest mulig kunne få vaksinen enkelt. Du ringer, og UberHelse kommer heim til deg eller til jobben med en sykepleier og noen doser vaksine. Du betaler et lite beløp og får vaksinen med en gang. Sykepleieren har også med seg noen ekstra doser slik at dersom det er andre i nærheten som også skulle ha blitt vaksinert, så får de også en dose vaksine og dere deler på utgiftene.

UberHelse ble en umiddelbar suksess. Vaksinen nådde fram til langt flere enn tidligere. 80 % av de som fikk vaksinen svarte at det var UberHelse-løsningen som hadde fått de til å ta vaksinen!

Kanskje burde vi tenke UberHelse i Norge også? Ikke ved å kopiere vaksineprosjektet, men kanskje ved å tenke helsetjenester på en ny måte? Dette handler i høyeste grad om innovasjon. Kan vi bedre nå pasienter med kroniske lidelser med helsehjelp? Kan vi engasjere pasienter i sykdomsforebyggende adferd på andre måter? Kan Ubers-logistikkløsninger også brukes innenfor helse?

Mulighetene er mange! Det gjenstår å se hvor innovative vi er!

Nobelpris til May-Brit og Edvard Moser og et fremragende miljø for hjerneforskning ved NTNU

Men alt har sin historie tilbake til Universitetet i Oslo og forskningsmiljøet rundt laben til Per Oskar Andersen, den tids beste miljø for hjerneforskning. I 1968 kom den engelske legen Timothy Bliss, 28 år gammel,  til Norge for å jobbe i det norske miljøet. To år tidligere hadde Terje Lømo begynt på sine PhD-studier innenfor hvordan hukommelsen virker.  Sammen fulgte de opp Løvmos foreløpige resultater med nye eksperimenter og gjorde banebrytende oppdagelser.  Løvmos paper om LPT – long-term potentiation er basisdokumentet for denne type hjerneforskning.

I en liten lab i Norge med noen nysgjerrige og dyktige forskere ble grunnlaget lagt for en prestisjefylt pris til tre britiske forskere nesten femti år etter den første kontakten. Det bør heller ikke glemmes at Per Oskar Andersen også var veiledere for Nobelprisvinnerne i medisin, May-Brit og Edvard Moser.  Med sin forskning har de påvist hjernens GPS med gittercellene som er viktige for vår stedsans og evne til å orientere oss i rommet. Og vi har fått et fremragende miljø for hjerneforskning ved NTNU i Trondheim.