ehelse og helseteknologi

Spillet om de nordiske helsemilliardene

Spillet om de nordiske helsemilliardene

I alle de nordiske land er det prosesser i gang med innføring av nye systemer for pasientjournaler for spesialist og kommunehelsetjenesten, gjerne også i kombinasjon med løsninger for omsorg og personlig helseteknologi.

Helsedepartementet og Helsedirektoratet har jobbet i mange år med å forberede kravspesifikasjon, anskaffelse og innføringen av et felles journalsystem. Den utløsende årsaken er Stortingsmeldingen   ”en pasient – en journal ” fra 2015.

Det er et omfattende arbeid. Etter at Helse Midt Norge ble valgt som pilot så har bare Helse Midt Norge hatt mellom 50 og 70 personer i arbeid. Kravspesifikasjonen er etter hvert blitt svært omfattende med over 4000 ulike krav.

 

Sammenfallende prosjekter i de Nordiske landene

Det har vært bemerkelsesverdige like og sammenfallende prosesser i alle de nordiske landene. Men, det har nesten ikke har vært kontakt mellom landene på operativt plan. Hvert land og til dels hver region synes selv at de er så spesielle at de må gjøre alt arbeidet fra grunnen av.

 

De Nordiske prosjektene:

  • Norge med ”en pasient – en journal” og Helseplattformen.
  • Danmark med Sundhedsplattformen.
  • Sverige med et samarbeid mellom de store regionene.
  • Finland med det store fellesjournalprosjektet i Hovedstadsregionen.

Alle landene har hatt målsettinger om å få til samordnede og harmoniserte løsninger, gjerne også et felles system. Tanken om et stort nytt system som erstatning for de mange tusener systemer vi har i helse har fasinert mange. Inspirasjonen har man særlig hentet fra USA. Nordiske delegasjoner har flittig besøkt Kaiser Permanente, US Veterans og andre store helseaktører i jakten på de gode løsninger. Kanskje har man glemt at Norden tross alt har verdens beste helsevesen og at ikke alt er grønnere på den andre siden?

I Danmark og Sverige har det regionale samarbeidet sprukket. I Sverige har Skåne brutt samarbeidet med Stockholmsregionen og Vestra Götaland. I Danmark har Region Syddanmark sagt nei til å bruke løsningen som ble valgt av Sundhedsplattformen i København.

Alle tror de er unike

Fordi hvert land, og etter hvert hver region, har trodd at de var best skikket til å lage kravspesifikasjon og vurdere anbud så har vi fått noen merkelige resultater som det er vanskelig å forklare:

Der en regionen har vurdert et system som det beste så har en annen region vurderte det samme systemet som det dårligste. Hovedstadsregionen i Finland og Sundhedsportalen i Danmark vurderte Epic til å være det beste systemet, mens SydDanmark vurderte Cerner til å være det beste og Epic det dårligste. Vi ser også at der en region er fornøyd med valget så har en annen region store problemer med innføringen av det samme systemet.

Det virker unektelig underlig at etter mange tusen arbeidstimer med kravspesifikasjoner og vurderinger så vurderer en region et system som best og en annen region vurderer det samme systemet som det dårligste.

Historien virker kjent: En historie som ligner på det vi har vært igjennom tidligere i Norge da hvert enkelt sykehus trodde de var best egnet til å gjøre valget. Som kjent førte det til at sykehusene i det som i dag er Helse Sør-Øst stort sett hadde ulike løsninger på alle områder innen IT.

 

 

Nasjonale leverandører blir skviset ut

Et fellestrekk i Norden er at de systemene vi hadde fra før, levert av nasjonale leverandører som Tieto i Finland, Cambio i Sverige og Dips i Norge ikke når opp i konkurransen. Selv om de nordiske leverandørene hver for seg har hatt store markedsandeler i sine respektive land og at de kjenner det nordiske helsesystemet godt, så er kravene så mange og så intrikate at de når ikke opp. DIPS ble ikke en gang prekvalifisert til å få levere tilbud til den nye Helseplattformen.

Drømmen om at Norge eller Norden kan bli store på helseIKT kan vi bare glemme. Det har de involverte partene selv satt en stopper for.

 

3 leverandører deler det Nordiske markedet

Tilbake på den Nordiske arenaen står 3 internasjonale leverandører fra USA; Epic, Cerner og CSC med noen ulike underleverandører og samarbeidspartnere.

 

 

Innføringen av IKT-systemer er 20% teknologi og 80% organisasjon

Innføring av komplekse IKT-systemer er 20 % teknologi og 80 % organisasjon. Når vurderingene blir så ulike i de ulike regionene i Norden så kunne vi kanskje like gjerne ha kastet mynt og krone om hva vi skal velge i Norge. Helseplattformen gjør utvilsomt et grundig arbeid, men det har de andre nordiske regionene gjort også. Jeg tror kunnskapene til å lage kravspesifikasjoner og vurdere anbud er noenlunde like både innenfor Sundhedsplattformen, Helseplattformen og de andre Nordiske prosjektene. Men når resultatene ser ut til å bli tilfeldige så er det kanskje noe med prosessen?

 

Norden har verdens mest avanserte marked

Norden er verdens mest avanserte marked for IKT-helseleverandørene. Vi har 25 millioner innbyggere til sammen, vi stiller store krav og vi har god økonomi. I løpet av de nærmeste årene vil Norden kjøpe IKT-helseløsninger for opp mot 100 milliarder NOK.

De nordiske landene sier hver for seg at de skal bli beste i verden på ehelse. De burde de ha gått sammen om kravspesifikasjoner som var slik at det ble mulig også for de nordiske leverandørene å bli best i verden på ehelse.

 

Hva om vi hadde brukt erfaringene fra olje?

I starten på oljealderen i Norge så tok vi beslutningen om at vi skulle utvikle norske oljeindustri. Det ble en enestående suksess. Vi etablerte et hjemmemarked som ga oss en norsk oljeindustri som kunne konkurrere internasjonalt.

I dag snakker vi pent om å utvikle norsk helseteknologi og vi venter på den etterlengtete stortingsmeldingen som skal trekke opp noen retningslinjer og muligheter. Men når den kommer så har de store togene gått.

 

Dataene om oss er det viktige, ikke systemene

IKT-prosjekter innen helse tar lang tid. Innføring av store monolittiske systemer tar svært lang tid, kanskje 10 til 15 år. Jeg tror tiden for de store monolittiske systemene er forbi. Det er dataene om oss, helseopplysningene kombinert med andre åpne data som er viktige.

Kunne vi valgt en annen vei med åpne plattformer med internasjonale standarder og rammeverk som kunne gitt oss interoperabilitet og utbyttbare komponenter?

Kunne vi valgt en løsning som bidro til å utvikle norsk og nordisk helseteknologi, som ga bedriftene et krevende hjemmemarked som ville åpnet opp for nordiske bedrifter i et internasjonalt stort kommende marked?

I neste innlegg skriver jeg mer om dette. Delta gjerne i debatten og kommenter enten  på Facebook eller på mine sider på Linkedin eller blogg på www.helse.bergstrom.guru

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *