Nobelpris til May-Brit og Edvard Moser og et fremragende miljø for hjerneforskning ved NTNU
Men alt har sin historie tilbake til Universitetet i Oslo og forskningsmiljøet rundt laben til Per Oskar Andersen, den tids beste miljø for hjerneforskning. I 1968 kom den engelske legen Timothy Bliss, 28 år gammel, til Norge for å jobbe i det norske miljøet. To år tidligere hadde Terje Lømo begynt på sine PhD-studier innenfor hvordan hukommelsen virker. Sammen fulgte de opp Løvmos foreløpige resultater med nye eksperimenter og gjorde banebrytende oppdagelser. Løvmos paper om LPT – long-term potentiation er basisdokumentet for denne type hjerneforskning.
I en liten lab i Norge med noen nysgjerrige og dyktige forskere ble grunnlaget lagt for en prestisjefylt pris til tre britiske forskere nesten femti år etter den første kontakten. Det bør heller ikke glemmes at Per Oskar Andersen også var veiledere for Nobelprisvinnerne i medisin, May-Brit og Edvard Moser. Med sin forskning har de påvist hjernens GPS med gittercellene som er viktige for vår stedsans og evne til å orientere oss i rommet. Og vi har fått et fremragende miljø for hjerneforskning ved NTNU i Trondheim.