Danmark
Dansk helsetjeneste er i Norden den som ligner mest på den norske. Organiseringen er som hos oss desentralisert til regioner (5) og kommuner (98). Verdt å merke seg er at fastlegene i Danmark er organisert og finansiert av regionene. Kommunene har ansvar for forebygging, rehabilitering, helsestasjon, skolehelsetjeneste, hjemmetjenester og sykehjem. Drift av tjenester er i større grad enn i Norge satt ut til kommersielle leverandører.
Nasjonal Sundhed-it (NSI) (2008) er en statlig myndighet og har ansvaret for den nasjonale eHelsestrategien, herunder koordineringen av samarbeidet med regionene og kommunene, og ivareta drift og utvikling av eHelse systemene. NSI har videre ansvaret for forvaltningen av den statlige it- porteføljen på området, arkitektur og fastsettelse av nasjonale standarder.
Medcom (1994) eies av det offentlige. Viktige oppgaver er: Drift av nettinfrastruktur, drift av databaser/registre, standardisering/testing/sertifisering, e-journal/sikkerhet, utbredelse av felles medisinkort og drift av meldingstjenester. MedCom har roller som langt på vei tilsvarer NHN og EISI.
Sundhed.dk (2002) har ansvar for forvaltningen av Danmarks helseportal og styres av de danske Regioner, Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse og Kommunenes Landsforening
RSI: Regionernes Sundheds-it (2010) tilsvarer i stor grad Nasjonal IKT i Norge og skal fremme og koordinere felles IKT-prosjekter for regionene. Har utviklet en felles strategi med 15 milepæler som skal være nådd innen 2016.
Kombit (2011) representerer Kommunenes Landsting arbeid med å koordinere kommunenes felles IKT- behov og IKT-portefølje. Tilsvarer KommIT i Norge. Aktiviteten innen eHelse synes foreløpig å være liten.
Arkitektur
Den nasjonale IT-arkitekturen består av et helsenett, en tjenesteplattform og en elektronisk portal for datatilgang.
Prosjektet med et Nationalt Patient Index som skulle utvikles til en National Sundhedsjournal, bygd på IHE XDS arkitekturen med en sentral index, er ikke blitt gjennomført ennå. I stede har det blitt satset på regionale løsninger og på å konsolidere sykehusenes IT-løsninger innenfor rammen av nasjonale og internasjonale standarder.
Sundhet.dk åpner for å gi innbyggerne tilgang til egne registrerte helseopplysninger.
Danmark, som første land i verden, fikk allerede i 2013 på plass en nasjonal referansearkitektur for velferdsteknologi . Danmark sluttet seg til Continua/Personal Connected Health-samarbeidet og valgte de standardene og den arkitekturen som inngår i Continua Guidelines.
De danske pilotprosjektene har i stor grad dreid seg om hjemmemonitorering av KOLS og diabetespasienter. I tillegg har Danmark to store prosjekter innenfor arkitektur hvor de bruker IHE XDS.I.b for å dele røntgenbilder mellom aktører i regionene samt et innenfor telemedisin hvor også IHE XDS brukes ved monitorering av pasienter som er hjemme.
Selv om Danmark har en nasjonal referansearkitektur ser vi at Danmark ikke alltid har greid å følge Continua-rammeverket i implementeringene. Mange prosjekter har valgt egne løsninger med egne standarder og arkitekturer. Danmark har åpnet opp for at også data som ikke følger Continua/PCHA kan tas inn i referansearkitekturen. I tillegg har Danmark en lang tradisjon med meldingsutveksling ved EDIFACT.
Den danske referansearkitekturen legger opp til en større bruk av personlige helsedata. Arkitekturen skal gjøre det mulig med en større integrert bruk av personlige helsedata i diagnostiseringen og behandlingen. Den danske helseportalen, Sunhed.dk er valgt som innbyggernes personlige helseportal.
HL7 CDA R2 er valgt for deling av helsedata og en egen dansk CDA-profil; PHMR – Personal Health Monitoring Report er tilgjengelig. Data deles via en felles IHE XDS infrastruktur.